 |
Tittel: Duften av epleblomster
Jan Erik Willgohs om sine malerier:
Som man kan se av mine malerier, er farge og komposisjon viktige virkemidler. Selv om bildene ser ut til å være svært så figurative
i sine motiv, så er det, som i musikken, ikke det som er det egentlige fokus. Med det mener jeg at landskapsmotivene, som
er hentet fra nærområdet rundt mitt bo- og arbeidssted, bare er en setting eller scenografi for det egentlige innholdet. Dette
egentlige innholdet handler om følelser og menneskelige situasjoner, en videreføring av den ekspressjonistiske landskapstradisjonen
i Nord-Europa. Ofte fungerer maleriene som en "dagbok" over det levde livet.
Teknikken jeg bruker er enkel og grov, men likevel gjenstår det vanskeligste: Å putte rett farge på rett sted for å få bildet
til å fungere. Jeg starter arbeidet med en fornemmelse av innholdet som skal materialiseres. Så fremkommer bildet gradvis
gjennom en dialog med lerretet. Det billedlige motivet kan endre seg mange ganger gjennom denne prosessen. Når alle billedelementene
er falt på plass og forsterker hverandre, helheten fungerer og der ikke er noe å tilføye, er bildet "ferdig".
Materialene jeg bruker er enkle og nære. Jeg bruker pigment (fargepulver) og blander dette selv med et akryl-bindemiddel importerert
fra Tyskland. På denne måten lager jeg min egen maling og får god kontroll over fargene. Jeg lager også mine egne blindrammer,
spenner opp lerretene og grunner dem. Alt dette for å skape best kontakt med og kontroll over virkemidlene.
Bildene fra de senere årene har gått i retning av å ha mye lys og varme. Dette mener jeg selv har sammenheng med et tilsvarende
fokus på positive sider ved livet.
Sist vinter arbeidet jeg flere måneder helt sør i Kina, ved havet. Landskapet som omga meg var svært annerledes enn omgivelsene
hjemme ved Fjøsanger og krevde andre grep enn de jeg var vant til. Konkrete objekt som fjell og trær måtte vike for det åpne
rom over havet, hvor lyset, snarere enn objekter, ga form i bildene. Resultatet kan nå sees på utstillingen og angir en ny
retning i mine bilder.
For tiden er jeg opptatt av kontrasteringen av åpenhet kontra lukkethet i bildene, hvordan noen bilder henvender seg ut i
rommet og opptar et større areal enn sin faktiske størrelse, kontrastert mot bilder som lukker seg inne og blir som kikkehull.
